Kirker på Gotland

Garde kyrka (Gotland)

Garde kyrka (Gotland)

Garde kirke ligger på østsiden av Gotland, ikke langt fra Alskog, Lau og Ljugarn. Dendrokronologiske dateringer viser at den gamle trekirken ble erstattet av en stor, romansk steinkirke på 1130-tallet. Av denne kirken gjenstår kun skipet og den nederste del av tårnet.

Strelow angir 1086 som Garde kirkes byggeår:

Strelow: Garde kirke

 

→ Tidslinje

→ Kalkmalerier fra 1100-tallet i russisk-bysantinsk stil

→ Døpefont av Byzantios fra 1100-tallet

→ Krusifiks fra ca. 1200

→ Gravminner

→ Sakramentskap fra 1300-tallet

→ Portaler

→ Senere malerier i tak og på vegger

Tidslinje

Slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet: En del døde begraves i sine hverdagsklær. Mennene på sørsiden og kvinnene på nordsiden.

1130-tallet: den gamle trekirken blir erstattet av en stor, romansk steinkirke

Ca. 1200: Triumfkrusifikset lages.

Ca 1310: Det gamle koret rives og erstattes av et stort, rektangulært gotisk kor med en praktportal på sørsiden. Samtidig oppføres de fire inngangsportene.

 

Garde kyrka (klövsadelkyrka)

Kirken har, som mange andre middelalderkirker på Gotland, form som en snegl, noe som vitner om at en planlagt utvidelse av kirken plutselig stoppet opp. Kirker med denne litt komiske formen kalles for kløvsadelkirker. De ser ut som snegler.

Kalkmalerier

Russisk-bysantinsk kalkmaleri i Garde kirke på Gotland

Anders Andrén hevder i boken Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok at kalkmaleriene i buen mellom tårnet og skipet er malt av malere fra nordvestre Russland. Stilen er russisk-bysantinsk. Gotland hadde gode handelsforbindelser med Novgorod på denne tiden, og det fantes til og med en kirke i Visby for russiske kjøpmenn.

Forskeren Anthony Cutler har analysert den bysantiskinfluerte kunsten på Gotland og funnet paralleller i Russland, Hellas og på Sicilia.

Under restaureringen i 1968 forsøkte man å få frem kalkmalerier på skipets vegger, men det viste seg dessverre at disse var i svært dårlig stand.

 

Russisk-bysantinsk kalkmaleri i Garde kirke på Gotland

Maleriene i tårnbuen (1100-tallet) fremstiller to mannlige helgener (muligens St. Florus og St. Laurus eller St Kosmas og St. Damianos). Ifølge Lagerlöf/Svahnström er det sannsynlig at tårnbuemaleriene er utført av en innkalt russisk (eller gresk?) kunstner. Liknende malerier finnes i Källunge kirke.

 

Russisk-bysantinsk kalkmaleri i Garde kirke på Gotland

Ukjent helgen.

 

Den tronende Kristus er malt i en nisje i korets søndre mur på 1300-tallet.

Det finnes fem opprinnelige nisjer i koret.

 

Kalkmaleri av verdens Frelser i en nisje i koret.

 

kalkmaleri Garde kyrka

Innsiden av skipets søndre portal med bevarte kalkmalerier fra 1200-tallet.

Ifølge Svahnström er båten hentet fra en av de to mirakuløse fiskefangstene i Bibelen:

Lukas 5,1-11: En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. 2 Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. 3 Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. 4 Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» 5 «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» 6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. 7 De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. 8 Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» 9 For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. 10 På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» 11 Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham. (2011-utgaven)

Johannes 21,1-14: Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: 2 Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. 3 Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. 4 Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5 «Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6 «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7 Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8 De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9 Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10 «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde. (2011-utgaven)

 

De romanske kalkmaleriene i Garde er blitt sammenliknet med malerier i Källunge og Havdhem, og Svahnström tror at det kan være samme mester som står bak alle disse.

 

Garde kyrka (Gotland) - tårnbuen

Maleriene i tårnbuen er fra 1100-tallet.

 

Detalj av maleriet i tårnbuen.

Se bilder av kalkmalerier fra middelalderen her!

 

Døpefonten

Døpefont i Garde kirke (Gotland)

Døpefonten (andre halvdel av 1100-tallet) tilskrives den anonyme steinmesteren Byzantios. Den har en åttekantet kum (sv. cuppa). Mellom hvert relieff på kummen er det kolonetter (små pyntesøyler) med enkle kapiteler. Skaft og fot er laget av samme stein.

Døpefonter av Byzantios (1100-tallet) finner du i følgende kirker på Gotland: Atlingbo, Eskelhem, Garde, Guldrupe, Hejde, Mästerby og Sanda.

 

Guds lam (Agnus Dei) - et lam med en seiersfane (korsstav med fane og korsglorie) - er bonderepublikken Gotlands segl. Motivet finnes på døpefonter fra Bysantios-gruppen i Vamlingbo, Atlingbo og Garde. Disse døpefontene, som alle har kraftige kolonetter i arkadinnrammingen av bildene, hører til de eldste Byzantios-fontene, ifølge Roosval.

Lammet er det mest entydige dyresymbolet for Kristus. Motivet finnes blant annet på et kapitel i nordportalen på Lau kirke.

 

Griff som symbol på Jesus som menneske og gud.

Griffen symboliserer Kristi to naturer: Løven viser hans menneskelige natur, og ørnen hans guddommelige.

 

Detalj av sidepanel på døpefontens kum.

Detalj av sidepanel med en griff på døpefontens kum.

 

Detalj av sidepanel på døpefontens kum.

Detalj av sidepanel med avbildning av livets tre.

 

Detalj av sidepanel på døpefontens kum.

Detalj av sidepanel som viser en ukjent helgen foran et steinalter med kalk og kors.

 

Løve.

 

Døpefont Garde kirke (Gotland)

Detalj av sidepanel som viser en hjort som biter på en grein. Om dette motivet skriver Roosval at det trolig skal «symbolisera längtan efter Guds ord».

 

På døpefontens skaft er det hoder av mennesker og dyr samt relieffer.

Til venstre: et bukkehode. I midten symbolet for evangelisten Markus

 

Til venstre: et kvinnehode. I midten: Matteus-engelen med et språkbånd. Til høyre: et bukkehode.

 

døpefont Garda kirke

På døpefontens skaft er det hoder av mennesker og dyr samt relieffer.

 

Garde kyrka, Gotland

Døpefonten (andre halvdel av 1100-tallet) tilskrives den anonyme steinmesteren Byzantios.

Triumfkrusifikset fra samme tid sees i korbuen.

Krusifiks

Krusifiks

Under restaureringen i 1968 ble en tornekrone av rep erstattet med en høy kongekrone; krusifikset i Lokrume var forbilde for denne. Ifølge Roosval er krusifikset et «högtstående arbete från tiden omkr 1200 och har sin närmaste motsvarighet i det nyss nämnda Lokrumekrucifixet». Det ble laget til den romanske kirken, som hadde en mye lavere triumfbue.

 

Til toppen av siden

 

Gravminner

gravhelle med dødningehode fra ca. 1661

Detalj av gravhelle med dødningehode.

Gravhellen av sandsten er over prosten Niels Lauritsen Wall, som døde i 1661.

 

Gravminner med dødningehoder Gravminner 1000-tallet Gravminner 1100-tallet Gravminner 1200-tallet Gravminner 1300-tallet Gravminner 1400-tallet Gravminner 1500-tallet Gravminner 1600-tallet Gravminner 1700-tallet Gravminner 1800-tallet Istrehågan gravfelt Skipssetninger på Gotland

 

Sakramentskap

Sakramentskap Garde kirke (Gotland)

Sakramentskapet befinner seg i en av de fem nisjene i koret. Den innvendige malingen er opprinnelig fra korets tilblivelse, dvs. ca. 1310, og viser Kristus med kalk og nattverdsbrød – og nedenfor er det en en bevinget løve med planteornamentikk som kommer ut av munnen.

 

Kristus med kalk og nattverdsbrød på sakramentskap, Garde kirke Gotland

Kristus med kalk og nattverdsbrød.

 

løve på sakramentskap Garde kirke Gotland

Løve med vinger. Ut av munnen vokser det grener.

 

Portaler

Den tronende Kristus på korportalens vimperg. 1300-tallet.

 

Kapitelbånd med vekstornamentikk.

Ifølge Svahnström har mesteparten av portalen vært malt. Det finnes spor av grønnfarge.

 

Kapitelbånd med vekstornamentikk.

Senere malerier i tak og på vegger

takmalerier anno 1749

Takmalerier anno 1749.

 

epitaf i Garde kyrka

Detalj av epitaf over Pofvel Nielsøn (død 1670).

 

  • Altertavlen av sandstein ble anskaffet i 1689.
  • Prekestolen er fra 1662, men ble malt først i 1699.
  • I korets nordvegg henger to epitafier av tre: over henholdsvis sogneprest Pofvel Nilsøn og prost Niels Lauritzsøn.

 

Kløvsadelkirker på Gotland

De såkalte kløvsadelkirkene har et skip som er lavere enn koret og tårnet.

Alskog kirke

Follingbo kirke

Fröjel kirke

Garde kirke

Guldrupe kirke

Hejde kirke

Källunge kirke

Lummelunda kirke

Lye kirke

 

 

Kilder om Gotland

Änglar och drakar - Gotlands kyrkor en kulturskatt Gotlands kyrkor av Lagerlöf og Svahnström  Anders Andrén: Det medeltida Gotland Sveriges kyrkor. Gotland. Kyrkor i Bro ting

Eva Sjöstrand, Christer Jonson, Bengt af Geijerstam: Änglar & drakar. Gotlands medeltida kyrkor.

Anders Andrén: Det medeltida Gotland - en arkeologisk guidebok

Gotländsk Arkiv 2010 (Red. Ann-Marie Pettersson)

Sveriges kyrkor. En rekke fritt tilgjengelige digitaliserte utgivelser fra Samla – Riksantikvarieämbetets publikationer

Johnny Roosval og Erland Lagerlöf: Kyrkor på Gotland (Östergarn, Gammelgarn och Ardre samt Gunfiauns Kapell (PDF av boken i serien Sveriges kyrkor)

Lagerlöf, Erland. / Svahnström, Gunnar. Gotlands kyrkor.

Lagerlöf, Erland: Garde kyrka

En del av informasjonen om middelalderkirkene på Gotland er hentet fra informasjonsbrosjyrene som er til salgs i kirkene.

Gotlands Museum

Gammelgarn - kyrka och bygd (Vägledning til Gotlands kyrkor 10. Skrevet av Torsten Svensson, Richard Wottle, Björn Håkansson, Evert Melefors, Charlotte Hedenstierna-Jonson)

 

Cover: Erland Lagerlöf: Garde kyrka 

 

 

Gotland Gotlands Museum Akebäck kyrka Ala kyrka Alskog kyrka Alva kyrka Anga kyrka Ardre kyrka Bara ruin Barlingbo kyrka Björke kyrka Boge kyrka Bunge kyrka Burs kyrka Buttle kyrka Bäl kyrka Dalhem kyrka Eke kyrka Ekeby kyrka Eksta kyrka Elinghems ödekyrka Endre kyrka Eskelhems kyrka Etelhem kyrka Fardhem kyrka Fide kyrka Fleringe kyrka Fole kyrka Follingbo kyrka Fröjel kyrka Gammelgarn kyrka Ganns ödekyrka Ganthem kyrka Garde kyrka Gerum kyrka Gothem kyrka Grötlingbo kyrka Guldrupe kyrka Gunnfjauns kapell Hablingbo kyrka Hall kyrka Halla kyrka Hamra kyrka Havdhem kyrka Hejdeby kyrka Hejnum kyrka Hejde kyrka Hemse kyrka Hörsne kyrka Klinte kyrka Kräklingbo kyrka Källunge kyrka Lau kyrka Levide kyrka Linde kyrka Lojsta kyrka Lokrume kyrka Lye kyrka Lummelunda kyrka Lärbro kyrka Martebo kyrka Mästerby kyrka Norrlanda kyrka När kyrka Näs kyrka Othem kyrka Roma Rone kyrka Rute kyrka Sanda kyrka Silte kyrka Sjonhem kyrka Sproge kyrka Stenkumla kyrka Stenkyrka kyrka Stånga kyrka Sundre kyrka & kastal Tingstäde kyrka Tofta kyrka Träkumla kyrka Vall kyrka Vallstena kyrka Vamlingbo kyrka Viklau kyrka Vänge kyrka Väskinde kyrka Västergarn kyrka Västerhejde kyrka Väte kyrka Öja kyrka Östergarn kyrka Sankta Karins kirkeruin Portaler Rauker Gålrums gravfält Torsburgen Kastaler Døpefonter Tjuvmjölkerskan

 

 

Til toppen av siden