Kulturskatter fra Gotlands Museum i Visby
Bildestener på Gotland
Bildesten (400-600 e.Kr.) funnet ved Havor (Hablingbo). Stenen står i Gotlands Museum i Visby.
Vi kjenner til ca. 400 bildestener. Man antar at alle er minnestener. De ble imidlertid nesten aldri plassert ved graver, men heller på steder mange kunne se dem: ved veier, broer etc. Gotland er faktisk unik i verdenssammenheng; det er her vi finner det største antallet bildestener.
Det er vanskelig å tolke bildestenene da de mangler forklarende tekst. Når de en sjelden gang er forsynt med runer, forteller disse som oftest kun hvem stenen er til minne om.
Runesten fra 1000-tallet. Funnet ved Sjonhems kyrka. Gotlands Museum i Visby.
"Rodvisl och Rodälv de läte resa stenarna efter (sina) tre söner. Denna efter Rodfos. Honom sveko valaker på utfärden. Gud hjälpe Rodfos själ. Gud svike dem som svek honom."
Hunningestenen
Sannsynligvis er Hunningestenen laget til minne om en mann som døde i strid. Muligens fører skipet ham til Valhall, hvor han møtes av en valkyrje med drikkehorn.
Hunningestenen har meg bekjent ikke fått noen sikker datering. 700-tallet e.Kr. nevnes. Opprinnelig var det fire stener som ble funnet ved gården Hunninge på Gotland. Dette er den best bevarte av stenene.
Bildesten (400-600 e.Kr.)
Spektakulær bildesten (400-600 e.Kr.) med virvelhjul, skip og tre. Sandra kyrka, Gotland.
Museet foreslår følgende tolkning av bildestenen: "I stenen mitt står ett världstråad på en linje. Det delar himlen från underjorden. Två motstående figurer föreställer till vänster soluppgång och till höger solnedgång. Överst strålar solen i zenit. Under världsträet seglar nattskeppet. Skeppet tar imot solen där den går ned och för sedan solen till den plats där den nästa dag skal stiga upp igen."
Soloppgang og solnedgang. Detalj av monumental bildesten. (400-600 e.Kr.)
Virvelhjul (400-600 e.Kr.). Et liknende virvelhjul finnes på en bildestein som er innmurt i ytterveggen til Bro kyrka. Hjulet er et solsymbol.
Livets tre. (400-600 e.Kr.)
Gravmonument (600-700 e.Kr.)
Gravmonument (600-700 e.Kr.) bestående av to stener med bilde av hesteliknende dyr, seilskip og rutemønster. Larsarve, Eskelhem (på vestsiden av Gotland, mellom Visby og Klintehamn).
Gravgaver
40 år gammel kvinne med gravgaver. Kopparsvik, Visby, 900-tallet e.Kr.
Gotlands Museum i Visby.
Stavkirker på Gotland
På Gotland finnes det spor av minst 12 stavkirker (fra 1100-tallet). Gotlands Museum har rester av stavkirkeportaler i sin utstilling.
Utsnitt av gotlandsk stavkirkeportal, nå i Gotlands Museum.
Stavkirkeportal fra Gotland, nå i Gotlands Museum.
- Stavkirker i Norge
- Her finner du hjemmesiden til Gotlands Museum!
- Sveriges mest populära museum ligger i Visby: Återigen toppar Gotlands museum listan över landets mest välbesökta museer. "Det är det bästa betyget man kan få", säger Jenny Westfält, biträdande museichef.
Madonnaer og helgener
Tronende madonna fra første halvdel av 1200-tallet. Madonnaen kommer fra Björke kyrka, men står nå i Gotlands Museum.
Se flere Maria-fremstillinger her!
Sankta Brigida av Kildare/Irland. Skulptur (tidlig 1400-tall) fra Eke kirke på Gotland, nå i Gotlands Museum i Visby. Brigida er i den katolske kirken skytshelgen for Irland og Essen; dessuten for poeter, smeder, leger, jordmødre, alle som arbeider med meierivarer, nyfødte barn og flyktninger; for kveg og fugler.
Den hellige Brigida omtales ved mange forskjellige navn: Hun kalles Brigida av Irland, Brigida av Kildare, men også: Birgitta (noe som har ført til sammenblanding med den svenske helgenen Birgitta).
Den hellige Brigida (aka Brigid, Brighid, Brigit, Bridget, Bríd, Bride, Briege, Ffraid; Naomh Bríghde) ble født rundt år 452, trolig i Faughart ved Dundalk i grevskapet Louth i Irland, ifølge Katolsk.no.
Les mer om den hellige Brigida på Katolsk.no
Gravgaver
Gravgaver fra Fardhem kirke på Gotland. Den hedenske skikken med gravgaver fortsatte en stund etter at kristendommen var innført.
Den opprinnelige døpefonten i Öja kirke
Døpefont (sent 1100-tall) i Öja kirke, nå Gotlands Museum i Visby. Døpefonten tilskrives stenhuggeren Byzantios.
Døpefonter laget på Gotland var en stor eksportvare. De fleste ble solgt til det svenske fastlandet, Danmark og Nord-Tyskland, men noen også til Norge, Estland, Litauen og Finland.
Se flere døpefonter på Gotland her!
Se flere døpefonter fra forskjellige land her!
Detalj av døpefonten (sent 1100-tall) i Öja kirke, nå Gotlands Museum i Visby. Døpefonten tilskrives stenhuggeren Byzantios.
Detalj av døpefonten (sent 1100-tall) i Öja kirke, nå Gotlands Museum i Visby. Døpefonten tilskrives stenhuggeren Byzantios.
Detalj av døpefonten (sent 1100-tall) i Öja kirke, nå Gotlands Museum i Visby. Døpefonten tilskrives stenhuggeren Byzantios.
Se flere døpefonter på Gotland her!
Diverse
Sjakkbrikke fra 1300-tallet.
Kollekttavle i Gotlands Museum.
Kollekttavle fra en av Gotlands mange middelalderkirker.