Kalkmalerier i Norge, Sverige og Danmark

Samson dreper løven, et typologisk forbilde for Kristi nedstigning i dødsriket. Kalkmaleri i Fanefjord kirke i Danmark laget av Elmelundverkstedet ca. 1500–20

Samson dreper løven, et typologisk forbilde for Kristi nedstigning i dødsriket.

Kalkmaleri i Fanefjord kirke i Danmark laget av Elmelundverkstedet ca. 1500–20. Foto: Kirsten Trampedach, Nationalmuseets database over danske kalkmalerier. Gjengitt med tillatelse.

Dom 14, 5-6: «Så gikk Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de kom til vingårdene utenfor byen, fór en ung løve brølende imot ham. 6 Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Han tok løven og rev den i stykker med bare nevene, som om det skulle ha vært et kje.» (1978/85)

Albertus Pictor har mange versjoner av motivet. Motivet finnes også på en terningkapitel på en av portalene på Nes kirke i Sauherad kommune.

Video: Elmelundemesteren i Fanefjord kirke

Annett Scavenius om Elmelundeverkstedet og kalkmaleriene i Fanefjord kirke (Danmark)

Albertus Pictor

Kalkmaleri Täby kirke: Albertus Pictor (Albert målare og Albrekt målare)

David og Goliat i midten øverst, Moses og kobberslangen til venstre og Abraham i ferd med å drepe sønnen. Kalkmaleri i Täby kirke utenfor Stockholm laget av verkstedet til Albertus Pictor (også kjent som Albert målare og Albrekt målare, født ca 1440, død 1509).

 

Kalkmaleri Täby kirke: Albertus Pictor (Albert målare og Albrekt målare)

Speiderne med drueklasen. Kalkmaleri av Albertus Pictor i Täby kirke utenfor Stockholm.

Les om Albertus Pictor her!

 

Albertus Pictor kalkmaleri - døden spiller sjakk

Det mest kjente av Albertus Pictors kalkmalerier, er dette av døden som spiller sjakk.

 

Norge

Kalkmaleriet «Syndemannen» på nordveggen i Byneset kirke i Trondheim er enestående i Norge. Motivet presenterer dødssyndene fråtseri, gjerrighet, hovmod, vrede, utukt, misunnelse og latskap. Slanger med gapende kjefter viser mennesker som sitter fast i gapene og illustrerer sin last. Foto: G.H. / Byantikvaren. Wikipedia/CC-By-2.0

 

Kalkmaleri i Enebakk kirke

Groteske djevler og kvinne som kjerner smør. Kalkmaleri i Enebakk kirke, ca. 40 km utenfor Oslo.

En kvinne som kjerner smør, er også et vanlig motiv i motivkretsen rundt tjuvmjölkerskan i middelalderkirker på Gotland.

 

Enebakk kirke: Kalkmalerier

Enebakk kirke: Kalkmalerier i korbuen og på veggene i koret.

 

Kalkmaleri Enebakk kirke

Detalj av djevelmonstrene i Enebakk kirke.

Gotland

Tjuvmjölkerskan, Öja kyrka

Kalkmaleri fra 1400-tallet i Öja kirke på Gotland. En slags ku melkes av et firbent vesen mens den blir holdt av to djevler. En kvinne kjerner melken til smør, godt hjulpet av to djevler, som i smørkjernemaleriet i Enebakk kirke. Kvinnen får sin velfortjente straff og kastes inn i sluket til et helvetesmonster, som representerer helvete/dødsriket. En liknende fremstilling finnes i Linde kyrka på Gotland.

Alle middelalderske bildefremstillinger av motivet melketyven på Gotland er al secco-kalkmalerier som ble laget på 1400-tallet (Johannes Daun: Tjuvmjölkerskan - folktro i medeltida kalkmåleri i Gotländsk Arkiv 2010).

 

 

Kalkmaleri Vamlingbo kirke på Gotland

Sjeleveiing: Kalkmaleri fra midten av 1200-tallet i Vamlingbo kirke på Gotland. Det viser kampen mellom det gode og det onde. Den tysk-romerske keiseren Henrik II ligger for døden. Erkeengelen Mikael veier keiserens sjel. På venstre side av vektskålen jobber djevlene. Lokalt i Vamlingbo ble maleriet oppfattet som erkeengelens grav; helt opp til midten av 1600-tallet ble det derfor ofret her.

Lagerlöf/Svahnström omtaler maleriet som "en av de största och märkligaste figurmålningar som är kända från Gotlands medeltid".

 

Vamlingbo kirke

Vamlingbo kirke på Gotland: Djevlene jobber som bare faen med å få vektskålet til å bikke over i favør av helvete slik at den tysk-romerske keiseren Henrik IIs sjel skal gå til evig fortapelse. Kalkmaleri fra midten av 1200-tallet.

 

Vamlingbo kyrka

Vamlingbo kirke på Gotland: Kalkmaleri (ca. 1320) av St. Kristoffer som bærer Jesusbarnet. Under: sakramentskapet.

 

Memento mori: Kalkmaleri (1400-tallet) i Öja kirke på Gotland som viser Døden i ferd med å sage ned livstreet til «Öjamannen».

Memento mori: Kalkmaleri fra 1400-tallet i Öja kirke på Gotland. Døden er i ferd med å sage ned livstreet til «Öjamannen». Hans velfylte pengepunger hjelper ikke.

 

Garde kyrka (Gotland) - tårnbuen

Garde kirke på Gotland: Maleriene i tårnbuen (1100-tallet) fremstiller to mannlige helgener (muligens St. Florus og St. Laurus eller St Kosmas og St. Damianos). Ifølge Lagerlöf/Svahnström er det sannsynlig at tårnbuemaleriene er utført av en innkalt russisk eller gresk kunstner.

 

Gothem kyrka (Gotland)

Veggene i Gothem kirke på Gotland er rikt bemalt. De unike kalkmaleriene ble laget av en tysk maler ca.1300.

 

Gothem kyrka (Gotland)

Gothem kirke på Gotland er rikt dekorert. Triumfkrusifikset skal ha vært en integrert del av maleriene, men kun bruddstykker av dette er bevart, dog ikke i kirken.

Se bilder av krusifikser på Gotland her!

 

Gothem kyrka (Gotland)

Gothem kirke på Gotland: Ildsprutende drage, ridder, kentaur etc. i et av takhvelvene.

 

kalkmaleri i Mästerby kirke på Gotland

Detalj av kalkmaleri i Mästerby kirke på Gotland: Adam og Eva.

 

Kalkmalerier, Mästerby kirke på Gotland

Mästerby kirke på Gotland: Kalkmaleriene over triumfbuen forestiller dommedag. Til høyre slukes de fortapte sjelene av et uhyre på vei til helvete. Dette, og mange av de andre veggmaleriene i Mästerby kirke stammer fra 1400-tallet.

 

Pasjonsfrisen i Mästerby kirke på Gotland er fra 1500-tallet. Den holder en langt høyere kunstnerisk kvalitet enn pasjonsfrisene laget av verkstedet som kalles «pasjonsmesteren». (Pasjonsmesteren virket på 1400-tallet.)

 

Mästerby kirke

Apsis i Mästerby kirke på Gotland er overdådig dekorert med kalkmalerier som ble delvis overmalt på 1600-tallet da man ville «forbedre» dem. Anders Andrén hevder i boken Det medeltida Gotland at man likevel får et godt inntrykk av hvordan et lite, romansk kirkerom så ut på slutten av 1100-tallet.

 

 

Hemse kirke på Gotland: Kalkmalerier i apsis. Alteret fra 1699 er «sannolikt tilverkad i Burgsvik».

 

kalkmaleri Hemse kyrka

Hemse kirke på Gotland: Kristus som verdensdommer med rettferdighetens sverd og nådens lilje. Kalkmaleri (1300-tallet) bak alteret.

 

Kalkmaleri i Hemse kirke på Gotland.

 

Kalkmaleri Hemse kirke på Gotland: Georg dreper dragen

Hemse kirke på Gotland: St. Göran (den hellige Georg) dreper dragen. Malt av "pasjonsmesteren" eller hans verksted på midten av 1400-tallet.

 

Lojsta kirke innvendig.

 

Kalkmalerier, Lojsta kyrka

Kalkmaleriene over triumfbuen i Lojsta kirke ble utført på midten av 1300-tallet. Kristus troner som dommer over verden. Han er omgitt av apostlene Peter og Paulus. Ytterst på hver side ser du dragedreperne erkeengelen Mikael og Sankta Margareta.

 

kalkmalerier fra 1300–1500-tallet i Lye

Det finnes mange kalkmalerier fra 1300–1500-tallet i Lye kirke på Gotland.

 

Den hellige Martin av Tours deler kappen sin med et sverd. Kalkmaleri i Lye kirke på Gotland.

Den hellige Martin av Tours deler kappen sin med et sverd. Kalkmaleri i Lye kirke på Gotland.

 

Pasjonsmesteren: den hellige Katarina av Alexandria. Rute kyrka

Pasjonsmesterens bilder av den hellige Katarina av Alexandria står på langhusets nordre vegg.

 

Djevel, Näs kyrka, Gotland

Tjuvmjölkerskan: Djevel rir på en kvinne i Näs kirke på Gotland. Motivet er en del av en melketyvfrise.

 

Tjuvmjölkerskan

Tjuvmjölkerskan krabber mot helvete. Kalkmaleriene i Näs kirke på Gotland var lenge overkalket. Først under restaureringen i 1989-90 kom de til syne igjen.

 

Plageånder trekker ut tennene til Sankta Appollonia i et kalkmaleri på veggen i Rone kirke på Gotland.

 

Kalkmaleri av Marias kroning, Fide kyrka

Kalkmaleriet av Marias kroning er blant de eldste maleriene i Fide kirke på Gotland.

 

Jesu blod og nattverdskalken

Kalkmaleri i Anga kirke på Gotland: Pedagogisk fremstilling av sammenhengen mellom Jesu blod og nattverdskalken. I pasjonsfrisen fra 1400-tallet.

 

Kalkmaleri. Sankta Margareta. Pasjonsfrise Anga kyrka

Sankta Margareta fremstilles i en rekke bilder på veggen i Anga kirke på Gotland, malt av Pasjonsmesteren (1400-tallet). Her tortureres hun.

 

Runer i Anga kyrka

Runer på veggen i Anga kirke.

 

Pasjonsfrise, Boge kyrka

Utsnitt av pasjonsfrisen i Boge kirke på Gotland.

 

Kalkmaleri i Hejdeby kirke på Gotland

Kalkmaleri i Hejdeby kirke på Gotland, sannsynligvis fra innvielsesåret 1281. Den hellige Martin av Tours deler sin kappe i to for å gi den ene halvdelen til en tigger. Den lille kappen han da hadde tilbake, capella, har gitt opphav til ordet kapell.

 

Dalhem kyrka, Gotland, Axel Herman Hägg

Sjeleveiing i Dalhem kirke på Gotland. Maleriet er opprinnelig fra 1300-tallet, men ble dessverre en del av "forbedringene" kunstneren Axel Herman Hägg gjorde da han ble sluppet løs med penselen i kirken.

Sicilia

Madonna Lactans - den diende madonna - i Santa Maria della Catena i Palermo på Sicilia. Kalkmaleri fra 1300-tallet.

 

Danmark

Kalkmaleri Frelserens højde fra ca 1500 i Køge domkirke

Kalkmaleri kjent som Frelserens højde fra ca 1500 i Køge domkirke (Danmark). Den latinske teksten lyder «Hec altitudo est saluatoris» («Denne høyde er Frelserens»). Høyden på Kristus-figuren er 2,20 meter.

Fakta om kalkmalerier

På Gotland finnes det mer enn 90 middelalderkirker. I svært mange av disse kan du se kalkmalerier fra 1200- til 1500-tallet. På midten av 1400-tallet dekorerte verkstedet som går under navnet «Passionsmästaren» utallige gotlandskirker med pasjonsfriser.

I Danmark kjenner man til kalkmalerier i mer enn 1000 kirker!

Les mer om kalkmalerier

Nationalmuseet i København: Middelalder (1000-1536) / Kalkmalerier

Kalkmalerier i Danmark: Kalkmalerier.dk

Birgitte Zacho: Kalkmalerier (om danske kalkmalerier)