Veronikas svetteduk
Den meget populære legenden om Veronika forteller at da Jesus bar korset på vei til Golgata, følte en kvinne i mengden medynk med ham og rakte ham et tøystykke som han kunne tørke av svetten med. På denne svetteduken ble det etterlatt et nøyaktig bilde av hans ansikt. Svetteduken ble et objekt for stor tilbedelse, spesielt i senmiddelalderen, da hengivenheten til Kristi menneskelighet og lidelse økte.
Det har blitt gjort forskjellige forsøk på å gi Veronika en personlig historie ved å identifisere henne med kvinner som blir nevnt i Det nye testamentet. Når det gjelder Veronikas navn, har det lenge vært antatt at navnet er satt sammen av de to ordene vera (latin: sant) og eikon (gresk: bilde), og at navnet på det «sanne bildet» av Jesu ansikt deretter har gått over på kvinnen som ga ham duken. Dette ble hevdet av Giraldus Cambrensis (ca 1147-1223). Men det er interessant at ble kvinnen med blødninger kalt Berenike før det fantes noe forslag om å knytte henne til noe mirakuløst bilde av Kristus, og det er mulig at Berenike ble til Veronika i senere vestlige versjoner.
Bilder av Kristi ansikt ble kjent som veronicas, eller på gammelengelsk: vernicles. Det fantes et stort antall av dem i middelalderen, men de fleste har nå forsvunnet eller vist seg å ha vært enkle malerier på duk.
En messe og et officium for Det hellige ansikt ble autorisert av pave Innocent III (1198-1216) i 1216. Det ble høyt æret på 1300- og 1400-tallet. Andre romerske kirker hevdet også å ha sanne bilder, for eksempel hevdet San Silvestro in Capite å ha et abgarus, som fortsatt eksisterer i Vatikanet som et svært gammelt (muligens fra 200-tallet) sølvinnrammet ikon. Noen hevder at dette til og med kan være originalen fra Abgars legende. Kopier og angivelige originaler strømmet ut over hele Europa.
Veronika selv opptrer ikke i noen av de tidlige martyrologiene og ble ikke nevnt i Martyrologium Romanum. Den hellige Karl Borromeus fjernet hennes fest og officium fra 1500-tallets Missale i Milano, hvor den var kommet inn. Man kan trygt anta at hun ikke var noen historisk person, men en fiksjon som ble skapt for å forklare relikvien. Hennes minnedag er 12. juli, men i tyske kilder og i gamle norske og danske kalendere er minnedagen 4. februar. Angivelige relikvier finnes i kirken Saint-Sernin i Bordeaux.
Våpenhuset nordre hvelv. To engler holder opp Veronikas svetteduk. Kalkmaleriet fra andre halvdel av 1400-tallet er sannsynligvis utført av malere tilhørende Tierp-skolen, som også står bak kalkmaleriene i Uppsala gamle kirke.
Veronikas svetteduk i Lye kirke på Gotland.
Nærbilde av Jesu ansikt på Veronikas svetteduk i Lye kirke.
Den hellige Veronika (St. Veronika) med svetteduken. Skulptur i St. Lorenz (Lorenzkirche) i Nürnberg.