Kristi begråtelse (Pietà)
Andrea Mantegna: Kristi begråtelse (1483).
Pietà
Motivet Kristi begråtelse eller Pieta viser vanligvis Maria som holder sin døde sønn, Jesus Kristus, i armene sine. Dette motivet er en av de mest populære i kristen ikonografi.
Motivet vektlegger – i likhet med motivet Smertemannen – Jesus som sårbart og dødelig menneske, ikke som guddom. Det uttrykker ofte grenseløs sorg og medfølelse. Det viser Marias lidelse som mor og hvordan hun kjemper for å takle smerten ved å se sin egen sønn bli torturert og drept.
Noen av de mest kjente eksemplene på Kristi begråtelse er:
-
Michelangelos skulptur Pietà i Peterskirken i Roma. Dette er kanskje det mest berømte eksemplet på Kristi begråtelse, og viser en ung Maria som holder Jesu korsfestede kropp i armene sine.
-
Rafael Sanzios maleri Pietà fra 1500-tallet. Dette maleriet viser en eldre og mer alvorlig Maria som holder Jesu kropp etter korsfestelsen.
-
William Adolphe Bouguereaus (1825-1905): Pietà, malt i 1876, det samme året Richard Wagners tetralogi Der Ring des Nibelungen ble uroppført i Bayreuth. Maleriet viser en gråtende Maria som holder Jesu korsfestede kropp etter nedtagelsen.
-
Rogier van der Weydens maleri Nedtagelsen fra korset (altertavle fra ca 1435). Dette maleriet viser flere figurer som hjelper til med å ta ned Jesu kropp fra korset, inkludert Maria og Johannes. Det kan tolkes som en forløper til Kristi begråtelse-motivet.
Skulpturgruppe av Maria som sørger over sin døde sønn Jesus. Hun har armene i kors over brystet; dette er også tegnet for sorg i det amerikanske tegnspråket (ASL). På hver sin side står de to som bestilte dette kunstverket til sitt gravkapell (biskopen av Sarlat, Armand de Gontaut, og hans bror ridderen Pons). Biskopen kjærtegner håret til Kristus, som flommer i bølger ned fra hans hode. (Kalkstein med spor av maling, Château du Biron, ca. 1515, Metropolitan Museum of Art i New York).
Jan van Eyck: Kristi begråtelse (detalj), sidemotiv av Korsfestelsen og dommedag (1440–41). The Metropolitan Museum of Art, New York. Public domain.