Uppsala
Domkirken
Uppsala domkirke badet i morgensol.
Uppsala domkirke er Nordens største kirkebygg, oppført i fransk gotisk stil mellom ca. 1270 og 1340. Den ruvende katedralen, bygget av teglstein, domineres av sine to tårn fra 1400-tallet. Kirken ble ombygd på 1880-tallet, da hvelvene ble dekorert med nygotiske malerier. Under en restaurering på 1970-tallet ble noen av de opprinnelige middelalderske kalkmaleriene også avdekket.
Den nåværende domkirken erstattet den tidligere domkirken i Gamla Uppsala, som fortsatt står som en historisk kirke som er vel verdt et besøk. Byggingen av den nye kirken begynte rundt 1270. Med byggingen fulgte også flyttingen av sankt Erik den heliges relikvier, som regnes som kirkens store klenodium. Erik den helige (kong Erik Jedvardsson) er én av flere viktige personer som er begravet i kirken. Her ligger også konger som Gustav I Vasa og Johan III med sine dronninger. Blant andre kjente personer som har sin grav her, finner man vitenskapsmenn som Carl von Linné og mystikeren Emanuel Swedenborg.
Katedralen ble innviet i 1435 etter en tid preget av pengemangel, kaldt klima og pest. Den østlige delen, med høykoret og flere kapeller, var først ferdigstilt, mens skipet (langhuset) og de karakteristiske tårnene ble fullført i senere faser.
Uppsala domkirke har i dag en korsformet struktur med midtskip, sideskip og tverrskip. Den er et nasjonalt landemerke med gravkapeller som huser både kongelige og religiøse figurer.
Hovedinngangen til Uppsala domkirke.
Uppsala domkirke er et nasjonalt landemerke med gravkapeller som huser både kongelige og religiøse figurer.
Gravmonumentet til kong Johan III (1537–1592)
Johan III (1537–1592) var konge av Sverige 1568–92 og storfyrste av Finland fra 1577.
Johan III døde i slutten av 1592, og begravelsen i Uppsala domkirke fant sted i januar 1594. Sønnen Sigismund bestilte omtrent samtidig med begravelsen et monument fra Danzig/Gdansk og kunstneren Willem von dem Block. I februar 1596 skal det ha vært klart, og Sigismund hadde da betalt sin del av kostnadene.
Men – riksrådet i Sverige betalte ikke sin del av kostnaden, og derfor ble monumentet holdt tilbake i Danzig. Den vanskelige konflikten mellom Sigismund og hans onkel, hertug Karl (senere Karl IX), er sannsynligvis årsaken til dette.
Monumentet ble liggende i sine kasser, men ble montert opp i Danzig på midten av 1700-tallet (!). En tidlig «turist», astronomen Johann Bernoulli, så det der og nevnte det i sin publiserte reisedagbok. Det var slik Gustav III fikk vite om det hele, og han sørget for at monumentet ble betalt og ført til Sverige i 1783.
Men Vasakoret, hvor Johan III og hans andre dronning Gunilla Bielke er begravet, var for trangt for det store monumentet. Derfor ble det i stedet montert opp i hans første dronning Katarina Jagellonicas gravkor i 1817-18. Monumentet har vært montert på litt forskjellige måter i ulike perioder fordi man ikke har vært helt sikker på hvordan det opprinnelig var tenkt. Den nåværende oppstillingen er fra domkirkens restaurering 1885-93, og selve baldakintaket er fra slutten av 1800-tallet. Det finnes ytterligere et par skulpturer på lager som ikke lenger er utstilt i Jagellonske gravkoret.
Tusen takk til Annika Franzon for informasjon!
→ Historia och fakta om Uppsala domkyrka
Detalj av gravmonumentet til kong Johan III i Uppsala domkirke.
Detalj av gravmonumentet til kong Johan III i Uppsala domkirke.
Gustav Vasas sarkofag i Uppsala domkirke
Kjerub med hodeskalle på Gustav Vasas mektige sarkofag i Uppsala domkirke.
Alterskapet fra 1500-tallet forteller historien om Anna selvtredje, Marias mor
Alterskapet i Sturekoret i Uppsala domkirke forteller historien om Anna, mormoren til Jesus, slik den fortelles i Jakobsevangeliet. Hun kalles også Anna selvtredje (eller Anna selbdritt på tysk). I hovedbildet midt i skapet møtes Joakim og Anna ved Jerusalems gylne port. Alterskapet kommer fra Skånela kirke i Märsta i Uppland. Det ble laget i Brüssel på begynnelsen av 1500-tallet.
Bak det lille krusifikset nederst skimtes figurene Anna, datteren Maria og Jesusbarnet. I bakgrunnen står Josef og Joakim og Kleofas og Salomas. De to siste ble Anna gift med etter å ha blitt enke to ganger.
Joakim ofret til Gud i tempelet (på døren til venstre), men prestene vil ikke ta imot hans offer fordi Anna ikke har født et barn til tross for at de har vært gift lenge, noe prestene mener er et tegn på at Gud er vred på ekteparet. Joakim rømmer derfor, forståelig nok, ut i ørkenen, mens Anna blir igjen hjemme.
Anna sørger over sin ulykke. Både hun og Joakim får imidlertid i en drøm beskjed om å dra til den gylne porten (en av Jerusalems porter i bymuren).
Anna og Joakim ved Jerusalems gylne port.
Anna i barselseng pleies, mens Maria tas hånd om av en tjenestepike.
Når Maria er tre år, gir foreldrene henne til tempelet for at hun skal få vokse opp der. Til høyre ledes Maria opp trappen av en engel.
Joakim er døende. I dødsøyeblikket løfter en engel Joakims sjel (i form av et lite barn) opp til Gud
Gravminner i gulvet
I Uppsala domkirke finnes et gravminne fra 1742 som er nedfelt i kirkegulvet. Dette gravminnet markerer hvilestedet til en prominent person fra 1700-tallet. Som en del av katedralens historiske arv vitner det om kirkens lange tradisjon som hvilested for både religiøse og verdslige figurer. Hodeskallen med knokler i kryss er typisk for tidens gravminner.
Gravminne i gulvet. Nederst ser du et bevinget dødninghode, som var mye brukt på 1700-tallet, jamfør gravene på Trinity-kirkegården i New York.
Emanuel Swedenborg (1688–1772)
Emanuel Swedenborg (1688–1772) var en svensk naturvitenskapsmann, filosof, mystiker og religiøs tenker. Han skrev en rekke verk om teknikk, naturvitenskap og teologi. Swedenborg døde i London i april 1772. I 1790, atten år etter Swedenborgs død, ble kisten åpnet for å tilfredsstille nysgjerrigheten til en besøkende «amerikansk lege». Det var kanskje da hodeskallen ble stjålet og solgt til et frenologisk selskap. I stedet ble et annet kranium lagt i kisten. Med feil kranium ble Swedenborg brakt til Sverige. I 1908 ble Swedenborgs kiste overført til Uppsala domkirke. Etterforskning har bekreftet at kraniet som opprinnelig lå i kisten, ikke tilhørte Swedenborg og at kraniet Kungliga Vetenskapsakademien kjøpte på en Sotheby's-auksjon i 1978 faktisk tilhører Swedenborg.
På 1740-tallet undersøkte Swedenborg menneskekroppen. Han studerte hjernen, nervesystemet, blodomløpet, kjønnsorganene – hele tiden på jakt etter sjelens hemmeligheter. Prosjektet var ment å skulle resultere i et gigantisk bokverk om menneskekroppen. Prosjektet ble aldri fullført, og bare tre bind ble utgitt; drømmekrisen i 1744 kom i veien. Drømmekrisen er en av de mest kjente episodene i Swedenborgs liv, mye takket være et svært utrolig fascinerende dokument fra en reise 1743–44. Den begynner som en vanlig reisedagbok, men plutselig endrer notatene fullstendig karakter. En strøm av hastig nedskrevne drømmesyner, vekslende med egne drømmetolkninger, blottlegger hans personlige oppgjør med egenkjærligheten og det vitenskapelige hovmodet. I drømmene dukker det opp en rekke forførende kvinner, som han mener symboliserer ulike vitenskaper. I en drøm legger to kvinner seg ved siden av ham på en eng, en eldre og en litt yngre. Swedenborg vet først ikke hvem av dem han skal elske: naturvitenskapen eller teologien.
Det er en drøm som får Swedenborg til å skifte fokus fra naturvitenskapelig virksomhet til det religiøse. Natten mellom 28. og 29. april 1744 drømmer han følgende:
«tyckte mig låta mitt watn, ett fruentimber innom sengen såg derpå, hon war fet och röd, jag tog henne sedan på bröstet, hon drog sig intet mycket vndan, hon wiste mig sitt hemliga och något fuhlt, jag wille intet hafwa at beskaffa med henne. Alt detta synes, som mig tyckes, at jag bör anwenda min öfriga tid på det högre är, och intet på det werdzliga at skrifwa, som longt vnder är, vtan på det som angår sielfwa centrum af alt, och hwad Christum angår. Gud ware så nådig och oplys mig widare, hwad min plicht är, ty jag är ännu i något mörcker, hwart hän jag bör wända mig.»
Flere drømmer i Swedenborgs drømmebok
faseliga drömmar, huru bödeln steckte hufwuden han slog af, och lade lenge det ena stekta efter det andra vti en tom vng som aldrig blef full, det sades wara hans mat; han war ett stort qwinfolck, log, hade en liten flicka med sig. Sedan huru then Onde förde mig i åtskillige diup och bandt mig, jag mins det inte alt. kastades bunden öfwer alt i helfwetit (Drømmar, 1744)
23 x 24. vti Leiden: tychtes jag slåss med en fruentimber i flychten, som kiörde mig i siön och op, enteligen slog jag henne med tall- riken i pannan, så hårt som ske kunde och klemde hennes ansichte; så at hon tychtes wara öfwerwunnen; war mina anfechtningar och min strid med mina tanckar, dem jag öfwerwunnit. — tychtes säjas interiorescit, integratur, som betyder med mina anfechtni[n]gar at jag inwertes renssas. — Sedan dicterades för mig hela natten, något heligt, som slötz med sacrarium et sanctuarium, jag fant mig liggia i sengz med en, och sade om du intet hade sagt sanctuarium, skulle wi giöra: jag wände mig ifrån henne, hon med sin hand rörde min och den blef stor, så stor han nånsin warit, jag wende mig om, applicerade, wek sig, doch trengde han in, hon sade at han är long, jag tenckte på vnder det, at barn moste bli af, och gick af en merveille. war en wid sengen som lura derefter, men hon gick bort först. detta betyder yttersta kierlek för den helge, ty all kier- lek har derifrån sitt vrsprung, är en series, i kroppen är den werckeligen i projectione seminis, när hela saten[?] är der, och ren, så betyder det kierleken för sapientia. det förra har warit for veritate doch som en lyssnade derpå och det intet giordes förr än den war borta, betyder at derom bör tigas, och ingen höra af det, ty för werdzligit förstånd är det impurum, i sig sielft purum. (Drømmar, 1744)
Dronning Katarina Jagellonica (1526–1583)
Gravmonument over dronning Katarina Jagellonica i Det jagellonska koret i Uppsala domkirke.
Dronning Katarina Jagellonica sett fra en annen vinkel.
Dronning Katarina Jagellonicas grav i Uppsala domkirke.
Kvinner i domkirken: Heliga Birgitta, dronning Katarina Jagellonica, Catharina Charlotta Ribbing, Eva Spångberg, Märta Leijonhufvud, Sara Lisa Morea, Vendela Skytte.
Døpefonten
Døpefontens kopp er fra 1200-tallet.
Se flere døpefonter fra forskjellige land her!
Se flere døpefonter på Gotland her!
Domkirkens museum (Skattkammaren)
Tekstilsamlingen i Skattkammeret har høy internasjonal anerkjennelse og inneholder liturgiske plagg brukt av erkebiskoper og prester i domkirken fra middelalderen og framover. Samlingen viser også eldre kirkesølv, relikvieskrin, kongelige gravregalier og fire verdslige drakter. En av de mest unike gjenstandene er martyrkåpen fra 1270-tallet, antageligvis fra Frankrike, med broderte scener fra kristen martyrlitteratur. Kåpen var opprinnelig i klare farger, men har bleknet over tid. I en annen monter vises en kåpe laget for erkebiskop Nils Allesson i 1295, med innvevde mønstre fra Lucca, kjent for sin produksjon av membranguldbrokader. I midten av rommet står det eldre kirkesølv, inkludert et relikvieskrin fra 1100-tallet laget i Limoges i Frankrike og en kalk fra 1340-tallet med emaljebilder av Marias kroning. Videre vises en overdådig dekortert guldkalk fra tidlig 1500-tall, som kom til Sverige etter Gustav II Adolfs død.
Emaljert relikvieskrin fra den franske byen Limoges. Det ble laget i andre halvdel av 1100-tallet. Relikvieskrinet kan ha tilhørt den forrige domkirken, som sto i Gamla Uppsala. Relikviene som ble oppbevart i det, er for lengst borte.
Detalj av det emaljerte relikvieskrinet fra Limoges.
Liturgisk plagg som viser Kristi korsfestelse.
Liturgisk plagg som viser korsfestelsen.
Barnabas halshugges, noe som faktisk er historisk ukorrekt. Mange av helgenene på dette liturgiske kledet blir halshugget, antakelig fordi det er noe samtidens mennesker kunne relatere seg til.
Runesteiner utenfor domkirken
Runestein U934 utenfor domkirken i Uppsala. Teksten lyder: «Tore och Rörik (?) och Karl, de bröderna …»
Den hellige trefoldighetskirken (Helga Trefaldighets kyrka)
Den hellige trefoldighetskirken badet i morgensol.
Gamla Uppsala
Kongegravene i Gamla Uppsala («Store högar» - «Kungshögarna»)
De monumentale gravhaugene («Kungshögarna») ved Gamla Uppsala er 70–80 meter i diameter og ca 15 meter høye. Man har beregnet at det trengtes ca. 10.000 dagsverk for å bygge hver grav. De stammer sannsynligvis fra andre halvdel av 500-tallet eller første halvdel av 600-tallet e.Kr.
En guide i Upplandsmuseet (Gamla Uppsala museum) forteller om vikingetidens mattradisjoner. I bakgrunnen ser du de spektakulære kongegravene («Kungshögarna»).
Monumentale gravhauger ved Gamla Uppsala.
Gamla Uppsala kyrka
Gamla Uppsala kyrka.
Detalj av alterskapet i Gamle Uppsalas domkirke.
Det originale krusifikset.
Kalkmaleri i Gamle Uppsala kirke.
Ornamenter i Gamle Uppsala kirke. Kalkmaleriene i denne kirken er laget av Tierp-malerne.
Runestein fra 1000-tallet e.Kr. murt inn i fasaden på Gamle Uppsala kirke: «Sigvid englandsfareren [rest]e denna sten efter Vidjärv, [sin] far…» Runesteinen fungerte tidligere som alterbord i kirken. (U978)
Gamla Uppsala museum
Hjelm i Gamla Uppsala museum.
Flere bilder fra Gamla Uppsala
Eriksleden er den seks kilometer lange ruten der relikviene til den hellige Erik en gang ble båret i prosesjon. Ruten går fra Domkirken til Kungshögarna og Gamla Uppsala kirke, som du ser i bakgrunnen til høyre.
Vaksala kirke
Klokketårnet på Vaksala kirke utenfor Uppsala.
Vaksala kirke utenfor Uppsala.
Gravminne fra 1761 utenfor Vaksala kirke.
Fragment av en runestein i muren på Vaksala kirke utenfor Uppsala.
Fragment av en runestein med kors i muren på Vaksala kirke utenfor Uppsala.
Minifragment av runestein i Vaksala kirke.
Kilder
Kristin Ekero Eriksson: Gamla Uppsala - människor och makter i högarnas skugga
Swedenborgs drömmar 1744
Lenker
→ Video om domkirkens historie
→ Video om gjenstander i domkirken
→ Uppsala: Historia och kulturarv
→ Uppsala domkyrkas konservatorsateljéer
→ Gamla Uppsala kyrkas historia