Kristen ikonografi

Korsfestelsen i kristen ikonografi

Alle foto der ikke annet er nevnt: Per-Erik Skramstad © Webkommunikasjon.no

Jan van Eyck: Korsfestelsen detalj av Korsfestelsen og dommedag (1440–41). The Metropolitan Museum of Art, New York. Public domain.

 

Jan van Eyck: Korsfestelsen og dommedag (1440–41). The Metropolitan Museum of Art, New York. Public domain.

 

Armilla fra ca 1170-1180 som viser korsfestelsen. Slike overarmsbånd ble bl.a. brukt under kroningsseremonier i Tyskland. Emalje og forgylt kobber. Nå i Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

 

Prosesjonskors fra Veinge i Sverige. Korset befinner seg i Historisk Museum i Stockholm og er fra 1000-tallet.

 

Denne samlingen er inspirert av boken The Image of Christ – the Catalogue of the Exhibition Seeing Salvation (2000), som ble utgitt av National Gallery i London. Krusifikser og sicilianske mosaikker er fraværende i boken, men den utløste uansett min interesse for emnet, og har medvirket til mange fotoekspedisjoner på jakt etter Kristus-fremstillinger.

 

 

 

Bysantinsk fremstilling av korsfestelsen. Elfenben, midten av 900-tallet. Metropolitan Museum of Art, New York (# 17.190.44). Foto: Metropolitan Museum of Art (Public Domain)

 

 

Illuminasjonen for abbedisse Uta von Kirchberg fra Niedermünster i Regensburg fra begynnelsen av 1000-tallet stammer fra praktverket Quattuor Evangelia - Uta-Evangelistar (Uta-Codex) - BSB Clm 13601, Bayerische Staatsbibliothek München.

Illuminated for Abbess Uta of Niedermünster (1002-25), this Bavarian Gospel manuscript has been described by Georg Swarzenski as "perhaps the most important Western illuminated manuscript of its period." Its unique quality resides especially in the subtly articulated argument between the text and the accompanying miniatures. The text is drawn from such diverse sources as the Bible; the fields of theology, mathematics, and music; and the works of Pseudo-Dionysius, the Areopagite, in the translation by Johannes Scotus Eriugena (circa 800-circa 877). The scholar Bernhard Bischoff attributed the work to the poet and scholar Hartwig, a monk of Saint Emmeram and contemporary of Abbess Uta. The casket for the lectionary was made from gold, enamel, and filigree work, and is contemporary with the codex. It displays a portrait of Christ in majesty and is stylistically related to the portal of Saint Emmeram in Ratisbon (present-day Regensburg), which dates to the middle of the 11th century. The manuscript belonged to the convent of Niedermünster in Ratisbon and came to Munich in 1811.

 

Giselakorset (Giselakreuz), prosesjonskrusifiks fra ca år 1006. Dronning Gisela av Bayern (ca. 984-1060; også kalt Gisela av Ungarn) fikk det laget ca. 1006 til minne om moren Gisela av Burgund (ca. 955–1006/1007). Prosesjonskors var ofte dekorert med edelsteiner og krystaller. (Foto: ukjent)

Les om Gisela av Ungarn på Katolsk.no

 

Korsfestelsen. Illuminasjon i Henrik IIs sakramentarium (St. Emmeram kloster i Regensburg like etter år 1002), nå i Bayerische Staatsbibliothek München (CLM 4456). (München, Bayerische Staatsbibliothek, CC BY-NC-SA 4.0)

Omslaget til Henrik IIs sakramentarium (St. Emmeram kloster i Regensburg like etter år 1002), nå i Bayerische Staatsbibliothek München (CLM 4456). (München, Bayerische Staatsbibliothek, CC BY-NC-SA 4.0). Gullsmedrammen stammer sannsynligvis fra 1700-tallet, mens elfenbensrelieffet med korsfestelsen og den tomme graven ble laget i Lothringen (muligens Metz) 980-990.

Kilde: 1000 Jahre Kaiserdom Bamberg (Petersberg, 2012), s. 107ff og 238

 

 

 

1100- og 1200-tallet

Den seirende Kristus, slik han fremstilles på et bokomslag fra andre halvdel av 1100-tallet. Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg.

 

By: ©Trustees of the British Museum. CC BY-NC-SA 4.0

Bærbart alter (1190-1200) med relikvier, muligens laget i Koblenz. Seierskrusifiks i elfenbein.
Materialer, ifølge British Museum: rød stein, elfenbein (?), bein fra menneske (?), hår, gull (?) og kobber.
Under steinen er det et hulrom med mange relikvier.

By: ©Trustees of the British Museum. CC BY-NC-SA 4.0

Bredde: 25,1 cm. Høyde: 35,4 cm.

Inskripsjoner på latin: ThIDERICVS:ABBAS:III:DEDIT ("Abbed Theodroric III ga meg"). Giveren er Theodoric III, abbed for St Godehard, Hildesheim (1181-1204). Andre inskripsjoner: SCS PETRVS, SCS STEPHANVS, SCS ANDREAS, SCS LAVRENTIUS

 

Romansk krusifiks (ca. 1150–1200) fra Spania, muligens klosteret Santa Clara (Astudillo). Metropolitan Museum of Art, NewYork. Krusifikset henger i The Met Cloisters (Gallery 02).
Foto: Public domain.

 

Bevarte krusifikser med kongekrone i Norge

Kristusfigurer som fremdeles har hele eller deler av kongekronen intakt, kommer fra følgende kirker: Aulstad, Balke, Brunkeberg, Bø, Dal, Eidskog, Enebakk kirke, Flatdal, Fresvik, Giske, Grindaker, Grong, Haug, Hauge, Heggen, Hillestad, Horg, Jondal, Kaupanger, Kvam, Kvitseid, Kyrkjebø, Leikanger, Leksvik, Lunder, Løyten, Nore stavkirke, Otterøy, Rygge, Røldal, Siljan, Skafså, Stordal, Tomter, Urnes, Vinje, Værnes, Østsinni, Åmotsdal og Årdal. Kilde: NIKU

 

 

Seierskrusifiks (som ble laget i romansk tid, på 1100-tallet og frem til tidlig på 1200-tallet) preges av:

• Jesus har kongekrone (ikke tornekrone)
• ingen lidelse
• det er ikke noe sår etter lansen
• det er ikke noe eller lite blod
• blikket er rettet rett frem
• åpne øyne
• armene er rette
• lendekledet er ornamentalt fremstilt
• føttene står parallelt på et fotbrett

Seierskrusifiks fremstiller en seirende Kristus som overvinner døden.

Fransiskaner- og dominikanerordenen var viktige for overgangen til fremstillingen av en mer lidende Kristus på korset.

På 1300-tallet utvikles det lidende uttrykket kraftig. Hodet henger til siden på brystet, knærne står ut, armene henger nedover, lansesåret markeres kraftig, blodet blir svært fremtredende, føttene legges over hverandre og nagles med én nagle.

Utover på 1400-tallet dempes lidelsesrealismen.

 

Krusifikset i Alskog kirke på Gotland er fra ca. 1200.

 

Seierskrusifikset i Ganthem kirke på Gotland er fra 1200-tallet. Føttene er spikret til korset på en noe uvanlig måte: med en spiker mellom føttene. Fra ca. 1210 ble det standard med tre nagler i krusifiksene. Roosval mener at fattigbøssen har tjent som pidestall for krusifikset.

 

Den seirende Kristus. Krusifiks fra Tryde kyrka i Skåne. Kirken ble innviet i 1161, og det er mulig at krusifikset ble laget i det året.

Historiska museet, Stockholm.

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

Utsnitt av Tryde-krusifikset (ca. 1161).

Historiska museet, Stockholm.

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

Detalj av krusifiks fra Hall kyrka (Gotland), nå i Gotlands Museum. 12.-13. årh.

Se flere krusifikser på Gotland her!

 

Kristus på korset peker uanstrengt på lansesåret. Til venstre Maria og Johannes (?).

The Prayer Book of Bonne of Luxembourg, Duchess of Normandy.
Artist: Attributed to Jean Le Noir (French, active 1331–75), and Workshop.
328r: The Crucifixion
Public Domain. The Metropolitan Museum of Art, The Met Cloisters.

Info fra museet: «The coat of arms that often appears in this book indicates that it was made for Bonne of Luxembourg, a Bohemian princess who married John, duke of Normandy in 1332. She died of plague in 1349; her husband later became John the Good, king of France. The use of grisaille (shades of grey) for the figures, the richly colored, decorative backgrounds, and the marginal images reflect the influence of Jean Pucelle, the artist of the Hours of Jeanne d’Evreux in The Cloisters collection. This manuscript is likely by Jean Le Noir—an illuminator in the service of John the Good—who collaborated with his daughter, the enlumineresse (female illuminator) Bourgot.»

 

1400-tallet

Antonello da Messina (ca. 1430-1479): Kristus piskes (ca 1476).

Antonello da Messina er Sicilias store renessansemaler.

 

 

Albrecht Dürer: Kristi begråtelse (Die Beweinung Christi), (ca 1498). Foto: Nasjonalmuseet/Husby (CC-BY)

 

Antonello da Messina er Sicilias store renessansemaler. I National Gallery henger det et par av hans mesterverk, blant annet dette av den velsignende Kristus.

 

Dirk Bouts (ca. 1400–1474): Kristus med tornekrone.

 

Nedtagningen av korset. National Gallery i London.

 

Tommaso de Vigilia, 1472.

1500-tallet

Kristus med tornekrone. Giovanni Battista Cima da Conegliano, ca 1510. Nå i National Gallery i London.

 

Russiske krusifikser og reiseikon

 

 

Russisk krusifiks fra 1800- eller 1900-tallet. Øverst er Gospod Savaof (Lord Sabaoth) – Gud Faderen. Han avbildes som en gammel mann med hvitt skjegg. Han løfter sine i hender velsignelse. Rett nedenfor Lord Sabaoth er Dukh Svyatuiy - Den hellige ånd vist i form av en due. På hver side av duen er det en engel som sørger over Jesus død. Hodeskallen under Kristi føtter symboliserer Adams hodeskalle. I gammel tradisjon er det sagt at Kristus ble korsfestet på nøyaktig det samme stedet hvor Adam ble begravet. I nedre del av korset fremstilles en by, Jerusalem. Korsets bakside har en inskripsjon på kyrillisk. Høyde 20,5 cm Lengde 12 cm.
(Teksten er delvis basert på informasjonen som ble gitt da krusifikset var på auksjon på Blomqvist.)

 

Russisk reiseikon i bronse med et såkalt Pokrov-motiv. 1800- eller 1900-tallet. Det russiske ordet ‘pokrov’ betyr både slør og beskyttelse. Pokrov-festen feires 1. oktober til minne om en åpenbaring av Guds mor i Konstantinopel i det 10. århundre. Denne festen er ikke kjent i Vesten, men i den slaviske verden er den godt kjent og feiret. Mange kirker har blitt viet til Pokrov - Guds mor. Hendene til Guds mor heves i bønn og hun vender seg til Kristus, øverst til venstre over et skybånd. Hun er omgitt av en rekke engler og helgener. I dette ikonet ser vi også Romanos Melodos (Den hellige Romanus Melodikeren), hvis fest feires samme dag. Han levde på sjette århundre og var en stor salmeskribent. Hans vakreste lovsang er sannsynligvis julesalmen, som han resiterer her i nærvær av bl.a. keiserparet og patriarken til Konstantinopel. Høyde 20 cm Lengde 11,5 cm
(Teksten er delvis basert på informasjonen som ble gitt da krusifikset var på auksjon på Blomqvist.)

 

Pantokrator på et lite, russisk reiseikon i messing (1800-tallet).

Flere Kristus-fremstillinger

Nærbilde av Kristus. Krusifiks (kalvariegruppe) fra midten av 1200-tallet, nå i Historiska Museet i Stockholm.

 

Kulturhistorisk museum i Oslo.

 

Utsnitt av krusifiks laget i Limoges ca 1225-1250 og solgt på Blomqvist for kr. 130 000.

 

Detalj av Jan van Eycks detaljrike maleri Korsfestelsen (1440-1441). Maleriet er en del av et diptykon (diptych); på det andre panelet vises en fremstilling av dommedag. (Metropolitan Museum of Art (New York), Public Domain.)

 

Kristus-fremstillinger ca. 1500–1800

Storslått krusifiks med relikviemonter i Agrigento på Sicilia. Datering mangler, muligens 1700-tallet(?). Ideen bak de spektakulære krusifiksene stammer fra motreformasjonen. Praktfull kirkekunst skulle skapes for å vise at katolisismen var den riktige troen.

 

Krusifiks i Oratorio del SS. Rosario di San Domenico i Palermo på Sicilia. I montrene er det relikvier.

Eigentliche Abbildung der Wunden / so Christo dem HErrn in seiner Heil. Seyten gestochen worden

Eigentliche Abbildung der Wunden / so Christo dem HErrn in seiner Heil. Seyten gestochen worden / sambt schönen Gebettlein. Andaktsblad utgitt av Johann Philipp Steudner (Stecher & Drucker & Verleger), Augsburg 1686-1700. Foto: Germanisches Nationalmuseum, Nürnberg (CC BY NC ND), 21.4.2020.

Et godt eksempel på religion som sublimert seksualitet.

James Peto omtaler dette andaktsbladet i boken The Heart (s 105). Den følgende beskrivelsen er sitert etter Joseph Nugent: Clerical Errors: Reading desire in a Nineteenth-Century Irish Painting (artikkel i tidsskriftet Éire-Ireland): «Peto finds in this extraordinary illustration that the wounds of Christ take the unmistakable form of vaginas, and the nail, a penis. This similarity, “found repeatedly in Christian imagery," according to Peto, reflects the relationship between “spiritual, divine love and a more physical yearning… This was seen as a legitimate way of entering into a relationship with Christ, harnessing earth-bound passions in the service of an altogether holier love of Jesus.»

Inventarnummer GNM: HB24492 (Devotionalblatt: Wunden Christi)

 

Guds lam

 

Henrik Sørensen: Kristus i mandorla

Henrik Sørensen Kristus i mandorla, 1944 Litografi, 79x54 cm. Foto fra et bilde som ble solgt på Blomqvists nettauksjon. Trykket finnes i flere versjoner. I en versjon er Kristus-figuren i gul farge. Det finnes også håndkolorerte veersjoner. Sørensen må ha vært raus med å gi bort trykket, for det finnes en rekke trykk på markedet, og et fellestrekk er at de har dedikasjon fra Sørensen.

Henrik Sørensen (1882-1962) var en av de ledende kunstnerne i sin generasjon. Et av hans mest kjente motiver, er Kristus i mandorla, som han malte til altertavlen i Linköping domkirke i 1934. Sørensen laget også altertavler til Vinje kirke (1932), Notodden kirke (1938), Steinkjer kirke (1952), Hamar domkirke (1954) og krematoriet i Ålesund (1956) og Lillestrøm kirke. Både i Notodden og på Hamar malte han en tilsvarende ung Kristus som i Linköping. Hans Kristus-bilder brøt sterkt med tradisjonen. Han fremstilte Kristus som en ung, livskraftig gutt med åpne armer. Kristus kommer mot tilskueren fra en mandorla.

 

 

NRK-programmet Jesus på korset fra 1989

Her kan du se hele programmet