Sauherad kirke – en middelalderkirke med Norges mest uhyggelige kunstverk: en demonvegg
Sauherad kirke (1150). Påbygget til høyre er sakristiet, som ble bygget i 1848. Kirken er mest kjent for korets vestvegg, som er dekket av demoner og alskens gåtefulle og uhyggelige vesener.
Se bilder av demonveggen i Sauherad kirke her …
Koret. Til høyre skimtes det påbygde sakristiet fra 1848, det samme året Richard Wagner avsluttet komposisjonen av operaen Lohengrin.
Brudebenken (!) i Sauherad kirke har et bilde av døden som spiller på tromme for brudeparet.
Brudebenken i Sauherad kirke er temmelig hardcore for vår tids skjøre øyne.
Speiderne med drueklasen på en detalj av altertavlen.
Speiderne med drueklasen er et typologsk forbilde for Jesu dåp (Matt 3, 13-17). Historien om speiderne med drueklasen finnes i 4 Mos 22-24: «Der [Hebron] bodde anakittene Akiman, Sjesjai og Talmai […] Da de kom til Esjkol-dalen, skar de av en vinranke med en drueklase. To mann måtte bære den mellom seg på en stang. De tok også med seg noen granatepler og fikener. Dette stedet ble kalt Esjkol-dalen etter den drueklasen israelittene skar av der.»
Det samme motivet finnes blant annet på et av Albertus Pictors takmalerier i Täby kirke.
Demonveggen
Korets vestvegg er dekket av demoniske ansikter. Man vet ikke sikkert når dekorasjonene ble laget eller hvem som står bak. En sinnssyk prest?
Detalj av demonveggen i Sauherad kirke.
Se flere bilder av demonveggen i Sauherad kirke her …
Detalj av demonveggen i Sauherad kirke. Harry Fett antyder at presten Jens Christensen Slagelse kan være mannen bak demonveggen. Han var prest i Sauherad og Nes i årene 1621–1641.
Detalj av demonveggen i Sauherad kirke.
Kors av støpejern på Sauherad kirkegård. Disse hadde sin renessansetid i andre halvdel av 1800-tallet.
Den hellige ånd er til stede i Sauherad kirke og svever rundt med akantusornamentikk til høyre og venstre. Takmaleriene ser ut til å være inspirert av tarmer og tarmtotter.