Demonveggen i Sauherad kirke

Demonveggen i Sauherad kirke

Korets vestvegg i Sauherad kirke er dekket av demoniske ansikter. Man vet ikke sikkert når dekorasjonene ble laget annet enn at veggen ble overmalt i 1708. Ansiktene spenner over et vidt uttrykksregister: onde, skrekkinnjagende, vakre, nøytrale. Det er biskoper, forpinte menn, fabeldyr, prinsesser, kanskje dronninger, blandingsvesener, ansikter formet som flammer fra helvete. Flere tusen.

 

Demonveggen i Sauherad kirke

Uttrykket i veggmaleriet er svært fortettet; motivene flyter inn og ut av hverandre, yttergrensen til et motiv er samtidig overgangen til neste motiv. Skremmende og fascinerende.

Demonveggen i Sauherad kirke likner ikke på noe annet i norsk kirkekunst. Selv om verket bygger på en lang tradisjon med beskrivelser og fremstillinger av demoner, djevelen og alskens onde vesener, går demonveggen langt utover denne tradisjonen, ikke minst i den monomane intensiteten.

Det finnes ingen forsonende eller forløsende elementer, ingen Gud eller Kristus som beseirer djevelen og hans demonhær. Det mangler også en didaktisk ramme annet enn eventuelt at ansiktene skal skremme folk.

Tidslinje for Sauherad kirke

1150: Sauherad kirke bygges.

1441: Kirkeklokkene lages.

1657: Sauherad prestegård brenner. Brannen sprer seg til kirken. Alt treverk i kirken brenner sannsynligvis opp.

1663: Altertavlen med motiver fra Åpenbaringen males. Altertavlen i Nes kirke er malt av samme maler, omtrent samtidig.

1700: På begynnelsen av 1700-tallet ble vegger og tak malt av Lauritz Pettersen.

1723: Kongen selger 18 kirker i Telemark og alt tilhørende kirkegods til prost magister Peder Alstrup fra Bamle for 2625 riksdaler.

1739: Kirken må være forfalt; den omtales som et sted hvor det er livsfarlig å oppholde seg. Jerndragere monteres.

1781: Kirken utvides.

1823: «Almuen» overtar kirken fordi ingen ville kjøpe kirken, som tre ganger var lagt ut på tvangsauksjon etter at kirkeeieren dør i 1825.

1848: Sakristiet bygges (påbygg til koret).

1904: Orgelet bygges.

1939-41: Koret restaureres.

1941: Harry Fett utgir En bygdekirke, en bok om Nes kirke og Sauherad kirke.

1962: Skipet restaureres.

1972: Orgelet bygges om.

1989: Kirken får nytt alterbord.

 

Når og hvem?

Demon på Demonveggen i Sauherad kirke

Man vet ikke hvem som har malt denne veggen. Én person eller to personer? Far og sønn? En sinnssyk prest? Sogneprest Paulus Olausen (Paulus Olai)? Ifølge Torbjørg Holtestaul må Olai «enten ha laget, bestilt eller godtatt disse figurene».

Koret i kirken ble restaurert i 1939-41 og kirkeskipet i 1962.

Altertavlen fra 1663 har motiver fra Åpenbaringen. Demonveggen ble muligens malt omtrent samtidig.

 

Sauherad kirke

Figurene på demonveggen ble «malt med sot eller brent ben på fersk kalkgrundering. Etter den første restaureringen av korbueveggen i 1939-41 var det mulig å datere korbueveggen til et tidsrom mellom middelalder og 1708. Den andre restaureringen i kirkeskipet ga muligheter til en nærmere datering. Det er sannsynlig at korbueveggen ble malt nesten samtidig med at altertavlen ble malt fordi figurene er malt på fersk kalkgrundering, og det er meget usannsynlig at koret ikke ble kalket innvendig etter en brann før altertavlen kom på plass.» (Torbjørg Holtestaul: Apokalypse i Sauherad kirke - Altertavlen og korbueveggen. Masteroppgave i kunsthistorie ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk)

 

Ulv og biskop på Demonveggen i Sauherad kirke

Harry Fett beskriver veggen slik: «Her fremstilles åpenbaringens djevler, tidens demoner, tilværelsens uhyggelige makter, med alle dets ukontrollerte og skjebnesvangre krefter og uhyggelige maskeliv – alt dette som Kristus hadde erklært krig, har vi på korets vestvegg. I store svermer svever demoner og djevler om i rummet, flokk på flokk - en hel lufteskadre, en insektsverm av demoner, dyremasker med menneskelige trekk. menneskemasker med dyretrekk, dyret i mennesket folder sig ut i alskens fantastiske bastardformer, sjelelige komplekser har tatt form. Hvilket galleri av demoniske ansiktstyper!» (Harry Fett: En bygdekirke (1941))

 

Demonveggen i Sauherad kirke

Detalj av demonveggen i Sauherad kirke. Sigrid Christie skriver i sin doktoravhandling Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800 (1973): «Uten sammenheng med vår gamle kirkekunst forøvrig, så vel ikonografisk som kunstnerisk, er demonene i Sauherad kirkes korbuevegg.»

 

Demonveggen i Sauherad kirke

Detalj med en et vakkert ansikt omgitt av demoner. Det finnes ikke holdepunkter for å hevde det, men tenk om vi her ser et selvportrett av den følsomme, skjøre og plagete kunstneren bak dette unike veggmaleriet? Eller er det en kvinne med tiara på hodet?

 

Demonveggen i Sauherad kirke

Detalj av demonveggen i Sauherad kirke.

 

En forpint sjel på Demonveggen i Sauherad kirke

Harry Fett var virkelig i siget da han skrev om demonveggen i boken En bygdekirke: «De løsrevne øine og løsrevne ører som vi har på Sauherad korvegg, er urtidens mystiske øine og lyttende ører, hvorfra man fornemmet og oppfanget naturens skjulte tanker og hemmelige krefter. Man møter de onde øine, man møter mennesker med sjakalen i sig, med fåret, hanen eller løven i sig, hele demonfølget av dyriske krefter i mennesket.» (Harry Fett: En bygdekirke (1941))

 

 

Detalj av demonveggen. Legg merke til «insektklørne» over og under dobbelthodet.

 

Demonveggen i Sauherad kirke

Detalj av demonveggen i Sauherad kirke.

 

Demonveggen i Sauherad kirke

Masker med sebrastriper.

 

Demonveggen i Sauherad kirke

 

 

Kirker, kirkegårder og gravminner i Norge

Vår Frelsers gravlund Enebakk kirkegård Skedsmo kirkegård Lørenskog kirke og kirkegård Fet kirkegård Krist kirkegård Nes kirke Demonveggen (Sauherad) Sauherad kirke Seljord kirkegård Tanum kirke Kviteseid gamle kirke

 

Kilder

Harry Fett: En bygdekirke (1941)

Torbjørg Holtestaul: Apokalypse i Sauherad kirke - Altertavlen og korbueveggen. Masteroppgave i kunsthistorie ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk

Se alle kilder her!