Nes kirke (Sauherad kommune i Telemark)
Nes kirke i Sauherad kommune (Telemark) var åsted for Norges første seminar om kalkmalerier (11.–12. september 2019). Harry Fett beskriver kirken inngående i boken En bygdekirke fra 1941.
Etter restaureringen ble Nes kirke nyinnvidd søndag 2. juli 1939.
Samson og løven (Dom 14, 5-6) er et typologisk forbilde for Kristi nedstigning i dødsriket. Detalj av skipets sørportal.
Motivet med Samson (Simson på svensk) og løven er et av de vanligste i Albertus Pictors billedverden. Det finnes i kirkene Almunge, Bromma, Danmark, Dingtuna, Ed, Floda, Härkeberga, Härnevi, Kalmar, Odensala, Sala, Storkyrkan, Torshälla, Täby, Vadsbro, Vansö, Vittinge, Vänge, Ösmo, Östersunda, Övergran.
Dom 14, 5-6: «Så gikk Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de kom til vingårdene utenfor byen, fór en ung løve brølende imot ham. 6 Da kom Herrens Ånd over ham med styrke. Han tok løven og rev den i stykker med bare nevene, som om det skulle ha vært et kje.» (1978/85)
Harry Fett skriver i sin bok om Nes og Sauherad kirke, En bygdekirke, at «Samson, som fremstilles på den ene terningkapitél, var en helt som førte tanken hen på den kommende Kristus. Han symboliserte Kristi styrke og hans kamp mot det onde. Motivet skal være skapt i det kristne Egypt og skal derfra ha spredt seg rundt om i romansk kunst, mest monumentalt her i Norden på kryptsøilen i Lunds domkirke.»
Eksempler på løven som motiv i kunst
Skipets sørportal.
Gunnar i ormegården. Motivet ser ganske utvisket ut i forhold til bildet i Harry Fetts En bygdekirke.
Den grønne mann på sørportalen.
Den grønne mann - et ansikt med stengler og grener som vokser ut av munnen og veves inn i et nettverk av plantevekster. Begrepet den grønne mann dukket opp i Storbritannia på 1930-tallet, men senere har alternative begreper dukket opp, som f.eks. foliate head, leaf mask og i Norge: rankespyende maske. I Norge finnes motivet på noen ytterst få kirker.
Det er ikke funnet noen eksempler på at motivet eksisterte i før-kristen tid, så spekulasjoner om en hedensk opprinnelse har liten substans.
Maren Andrea Rønning refererer A. Woodcocks syn på motivet i Nes kirkes portalskulptur - en religionshistorisk tolkning av ritualer og relieffmotiver i Nes middelalderkirke (masteroppgave, 2017) slik:
«Woodcock fortolker motivet i lys av den samme død-og oppstandelsestematikken som kan knyttes til plantemotiver ellers i kirkekunsten. Han mener derfor at motivet kan ha vekket assosiasjoner til fornyelse og oppstandelsen fra de døde (Woodcock 2003, s.147). Samtidig stiller han seg undrende til det skremmende og groteske ved disse motivene. De grønne ansiktene bringer ikke bare med seg assosiasjoner til oppstandelse og evig liv, men også til død, forråtnelse og forfall. Woodcock mener disse negative konnotasjonene står i et motsetningsforhold til motivets gode og hellige kvaliteter. Han ser dem derfor også som bilder på lidelse og forfall for det verdslige mennesket (Woodcock 2003, s. 166).»
Kalkmalerier i Nes kirke.
Seminaret om norske kalkmalerier ble arrangert av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ved konservator Susanne Kaun og kunsthistoriker Elisabeth Andersen som en del av deres forskningsprosjekt Norske kalkmalerier fra middelalderen til 1850.
Apsis med alteroppsats. Kalkmalerier fra 1200-tallet(?).
«Efter hvert som vi fjernet kalken fra murverket i Nes kirkes kor, oplevde vi det samme som Moltke Moe, også vi hørte ‘koralens høitidelighet og en fjern, dirrende klang av kirkeklokker fra en sunken tid’. Det viktigste nyfunn av norsk middelaldersk malerkunst blev avdekket […] stor monumental kunst fra norsk høimiddelalder […] en stor norsk kunstners verk er atter kommet for dagen […] Det [koret] er utvilsomt det vakreste intime rum som er bevart i Norge, noe av det beste norsk interiørkunst har frembragt, med harmoni mellem vegger og tak.» (Harry Fett: En bygdekirke, s. 46-47)
Speiderne med drueklasen. Motivet er et typologsk forbilde for Jesu dåp (Matt 3, 13-17). Historien om speiderne med drueklasen finnes i 4 Mos 13,22-24:
«Der [Hebron] bodde anakittene Akiman, Sjesjai og Talmai […] Da de kom til Esjkol-dalen, skar de av en vinranke med en drueklase. To mann måtte bære den mellom seg på en stang. De tok også med seg noen granatepler og fikener. Dette stedet ble kalt Esjkol-dalen etter den drueklasen israelittene skar av der.»
Den tronende Kristus i kortakets midtfelt. (Kontrastene er økt i Photoshop for å tydeliggjøre linjene.)
«I midtfeltet den tronende Kristus, verdensdommeren med høire hånd løftet, i venstre ikke lovens bok, som han pleier, og som mennesket skal dømmes efter, men lidelsens kalk. […] Denn Kristus har det store, gårefulle alvor. Han er sterk, mørkøiet og mandig, mannen fra fjellene rundt Genesarets sjø, som inngav respekt for sin styrke og manndom. Noe av en fjellkar, men med noe fjernt og underlig i blikket. […] Han er vår herre og vår venn, med et uttrykk av godhet, en litt melankolsk godhet. […] Noe grenseoverskridende gir denne Kristusfremstilling en særstilling i vår kunst og vel også i Nordens. Det er den første individuelle menneskefremstilling i vår malerkunst.» (Harry Fett: En bygdekirke, s. 48)
Dåpsscene. Muligens viser scenen Konstantins dåp og helbredelse. Bildet er formørket og konstrasten er økt i Photoshop for å tydeliggjøre motivet.
Demonskikkelse over et av vinduene. Etterreformatorisk, så vidt jeg har klart å bringe på det rene.
Korbuen sett undenfra.
Gravminne i støpejern. Edderkoppnett etter regn.
Se flere eksempler på jernkors og andre gravminner i støpejern her
Les mer
Harry Fett: En bygdekirke (1941). Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket for brukere med norske IP-adresser
Kirker, kirkegårder og gravminner i Norge